|
Hvorfor kennelnavnet Svanelvdalen?
Jakt og fuglehunder handler for meg om drømmer og opplevelser. Når en går og trasker i grankledde Østmarka drømmer jeg meg nordover og til hvite vidder.
Svanelvdalen går gjennom norges nest største øy Senja.
Her gikk min far som gutt i lag med en kamerat sine faste vinterruter på ski og sjekket rypesnarer, fra Sørlia opp langs Sørlifjellet, krysset over dalen og tok nistepakken under 1. Svanfjell. Så videre opp dalen på vestsia og ned igjen på østsia. Dette var ikke lystturer, men en nødvendig del av inntekten for en fattig familie på et lite nyryddet småbruk. På 70- tallet var det ennå ryper her….
Onkel Øystein med pointeren Brigg, tok konsekvensen av jakttrykket og jaktet ikke de første 14 dagene. Først senere kom fuglene tilbake til dalen. I 2006 var jeg nesten aleina i dalen, mens i 07 var det utrolig med jegere der, så vi rømte dalen etter 2 dager. Så jegere, lemen og ryper og jakttrøkket var utvilsomt tilbake. Får bare håpe at Statsskog kan finne en fornuftig forvaltning av denne ressursen….. i 09 var rypa borte..
En av drømmene er ei lita jakthytte øverst i Sørlia en liten Gordon Castle Nord (he,he), litt høyt oppe, vest for Sølvforsen, der en liten bris holder mygga unna ... og med nyyyydelig utsikt sørover. Her vil alle (fuglehund)venner ha en stående invitasjon. Kan jo nevne at en kan gå rett fra hytta ned til Svanelva og så ro 300 meter ned til Allmenningsvannet (Sørlivannet) og dorge sjørøye en sein augustkveld. Den kokken som tilbereder rypa slik at den slår nystekt røye med rømme og mandel, ja han e god. |
